Litt historie om gården


Remmem er et gammelt "heim"-navn, noe som forteller at garden er fra folkevandringstida (400-600 e.Kr.). Det fantes da også mange graver fra folkevandringstida på garden, men disse ble i ca. 1915 fjernet i forbindelse med oppdyrkning. Nå finnes det kun gravhauger fra vikingtida som vi vet om, men under dyrkemarka kan det fortsatt finnes flere graver.

Min bestefar fortalte at da han var gutt fant de ofte oldsaker i jorda, men dessverre brukte han å selge dem i bytte for godterier til en turistkiosk som den gang lå på den andre siden av elva. Det kan nok fortsatt finnes gamle ting i jorda her på Remmem. Senest for et par år siden fant jeg et vevlodd i kleberstein fra vikingtida. Og da jeg skulle planere foran våningshuset for å bygge veranda, fant jeg en 4,5 meter dyp og fint oppmurt brønn som ingen hadde hørt om. Den var godt skjult under et lag med jord og noen store, flate steiner.

I 1965 var min bror og jeg på skattejakt i ei ur på garden. Da fant vi to riddersverd fra 1400-tallet. Ved nærmere undersøkelse fant vi også rester av et bål ved utgangen av helleren, og et ribbein av en mann under en stein like ved. Min far fant noen år tidligere rester av en ridderutrustning nedgravd i jorda bare 30 meter fra husa. Bl.a. fant han en ridderspore, og den har vi fortsatt på garden.

Remmem er altså en gammel gard med mye historie.



I 1884 ble garden delt i to bruk. Våningshuset, som er over 25 meter langt, ble også delt, slik at det bodde en husstand i hver sin ende av huset. I 1984 kjøpte så min far det andre bruket, og garden ble igjen samlet. Vi bor i den delen av huset som jeg vokste opp i, mens den andre delen nå er utleiedel. I direkte linje er jeg 4. generasjon av eiere, men ad en omvei (min bestemor), er det samme slekt som har eid Remmem så langt tilbake som vi har oversikt over.

Garden har 2,2 km variert elv, så laksefiske har til alle tider vært et viktig element her. Allerede i 1811 ble det inngått en avtale med Monge (garden på andre siden av elva) som regulerte hvordan de skulle fiske etter laks i gytetida(!). Det ble fisket både med teiner og garn. Teinene var små og ble tatt opp hver høst. Omkring 1920 kom de såkalte Sunndals-teinene. De var store og faststående, og krevde mye vedlikehold i den strie elva. Vi hadde to slike teiner. De fisket godt, men i 1975 ble det forbudt å fiske med teiner og garn i Rauma, så nå er det bare så vidt noen rester igjen av dem. Etter 1975 er det kun fisket med stang, og laksefiske og overnatting ble en viktig del av inntektsgrunnlaget for garden.

Sist på 1940-tallet kom hjorten til vårt distrikt, og etter at det ble åpnet for hjortejakt, har hjorten vært en viktig matressurs og trivselsfaktor for oss. Garden har et meget godt hjorteterreng, så det blir felt hjort hvert år. Rådyra har nesten vært borte i noen år, men nå vokser rådyrstammen igjen.

Som en kuriositet kan det nevnes at det også var to bjørnesnarer på garden i den tida det var bjørn å fange. Nausa, et ca 400 meter høyt berg, ble tidligere brukt til beite for sau, geit, kyr og ungdyr. Disse var godsaker for bjørnen, så det var satt opp ei bjørnesnare i vestenden av Nausa og ei annen i østenden. Fra midten av 1800-tallet og litt ut på 1900-tallet ble da også noen bjørner tatt i disse snarene.

Til garden hører også en god del skog. Midt i skogen ligger et oppdemt vann, Kvennavatnet. Det ble demt opp for å drive kvern og sagbruk. Kverna sto til sist på 1950-tallet, mens saga forsvant tidligere. Nå er det bare murene igjen av kverna, og bare en stein som var hjørnestein på saga.

Av Geir Remmem